A
Og Toten var jo den brede, mæktige Velstandsbygd
hvor Forholdene i det hele hvet et storslagent
Præg. En gjæv og oplyst Bondestand drev med Insigt og
Druelighed sine Eiendomme paa samme Tid som Toten
var Sædet for den udmærkede Husflid, som i høi Grad
bidrog til Bygdens Velstand og Anseelse. Hertil kom
virksomme Embedsmænd, som levde i god Forstaaelse med
Bygdefolket. Endelig var landskapet vakkert, rikt
og vekslende.
Elise Aubert, 1903
B
Andersen fra Toten
Andersen fra Toten,
snart på høyre, snart på venstre foten,
Andersen fra Toten.
Andersen fra Toten,
han må alltid være med på moten,
Andersen fra Toten.
Andersen fra Toten:
"Skidt i Norge", sa'n, "leve Toten!"
Andersen fra Toten.
Andersen fra Toten
skal bli hjemme, suge pent på Poten,
Andersen fra Toten.
Bjørnstjerne Bjørnson, 1889
Ballongvisa
Tenkj om væla var en ballong som vi æille bodde på,
og ingen folk var fattig ingen rike.
Tenkj om æille hadde samma Gud som æille trudde på,
da ville jorda vøri himmelrike.
For ballonger er slike en lyt vara varsom med,
dom går så lett i sund, om itte folk lar dom i fre`.
Og itte kæin vel noen si at halvparten er min,
nå stikk je høl i ballongdelen din.
Maj Britt Andersen, komponist Geir Holmsen og tekstforfatter Trond Brænne
Tenkj om vi var venner
Tenkj om vi var venner, du og je.
Tenkj om ælle æindre folk som bodde like ved,
Også hadde sine venner som dom lekte med.
Det skulle vel ha vøri noe, det.
Tenkj om vi var venner, du og je.
Tenkj om vi to sammen kunne bygge øss ei bru,
som strekte seg fra læind tel læind, fra Norge til Peru.
Det ville itte vøri tel å tru.
For bygda er lita, og vegen er smal.
Men himmel deroppe, den er kolossal.
Det er mye vi skjønner, men lite vi veit.
Og dom som støtt krangler, dom har det itte greit.
Tenkj om vi var venner begge to.
Tenkj om vi to sammen engong kunne gjøra no,
så æille kunne sjå at væla trass i æilt er god.
Det tenkjer je, det skulle vøri no!
For bygda er lita, og vegen er smal.
Men himmel deroppe den er kolossal.
Det er mye vi skjønner, men lite vi veit.
Og dom som støtt krangler, dom har det itte greit.
Maj Britt Andersen, komponist Geir Holmsen og tekstforfatter Trond Brænne
Kroppen tåler mye,
bære du greier å holde ut sjøl,
sier totningen.
Svein Erik Brodal
Hår får vara for hår for er. Stuttprosa frå Toten.
Noregs boklag, 1981
Blommer
Det er pent mæ blommer. Dom kæn gi så mange slags trøst. Du blir fri og glad. Du skjønner at det fins no` bakkafor.
Du får kontakt mæ et kretsløp du sjøl er en del ta. Det nytter
itte å flykte. Blomma står der og vitner om grokraft. Du kæn ødelegge dom, men dom væks opp att. Blomma er sterkere enn deg. Du væks itte opp att.
Svein Erik Brodal
Hår får vara for hår for er. Stuttprosa frå Toten.
Noregs boklag, 1981
Ælt er væ det såmma
Stasjonshusa står langs Skreia-linja.
Både på Lena og på Kraby og på Bilitt og på
Skreia.
Jernbanelinja ligg der slik a har li i ælle år.
Mæ sviler og det hele.
Stasjonsmestera har uniform i skåpet.
Ælt er væ det såmma.
Det er bære dæ at det itte kjæm no`tog.
Svein Erik Brodal
Hår får vara for hår for er. Stuttprosa frå Toten.
Noregs boklag, 1981
Innfløkt
Du får æller ti tæl da du skar gjøra. Det er
støtt no`ænna som kjæm i vægen.
En dag borde du ta deg ti tæl å gjæra dæ du
sjøl vil.
Da vart mye ugjort.
Du fækk mye å ta att: Både dæ du skulle
Gjøra og dæ som kom i vægen.
Men så hadde du iællfæll fått unna dæ du
Ville sjøl, uten at noe kom i vægen.
Svein Erik Brodal
Hår får vara for hår for er. Stuttprosa frå Toten
Noregs boklag, 1981
D
Toget stopper, dom klyv inn.
Kald på nåsån, rau i kinn.
Kjøper billett tan konduktør,
Lengre nå enn noen gong før, så bære kjør!
Nå sig dom ut, nå får dom fart, nå slæpp dom toget fri.
tenkj at hele væla ligg helt åpen der a fyk forbi.
Vogna æk på skinnegangen gjennom vind og vær og tid.
Fra Eina stasjon 1922, Torbjørn Dyrud
Detti er heme
Ælle har vøksi opp en stann,
ælle lik å høre tæl.
Væger som vi gikk på hår dag da vi var små,
går tæl steller det er godt å vara på.
Her, her vil je bo
detti er heme!
Je lik meg her,
her er det ro,
her vil je vara.
Sjå, detti er mitt
detti er heme!
Je hører tæl,
her vart je stor,
her vart je den je er.
Fra Detti er heme, Torbjørn Dyrud
Snart er det tia for smelting og varme,
for vatten som sildrer og renn over gardsplass og vægaskjell,
bråning i bakkehell.
Veden skar kappes og kløyves og stables
og legges tæl tørking i veggen der varmen fra sola fell
øksa mot stabben smell.
Fra Nå kjæm lyset, Torbjørn Dyrud
F
Vil du holde hodet kaldt, må du holde hodet varmt!
Språket er tankens redskap – er ordene sløve, blir tankene sløve
Natur kan ikke produseres
Fri natur er mer verd enn det den kan kjøpes for
Naturen er kulturens hjem
Velg veg etter evne!
Naturvennlighet er vegen
Vegen er målet
F-a-a-a-r Vel!
Nils Faarlund
Tindevegleder/øko-filosof
Mor
Dæ fineste, varmeste, kjærligste ord,
dæ er ordet mor.
Hu var varme, kjærlige hender,
det fineste, varmeste smil på jord,
Frå mor.
Det fyste ordet jeg lærde meg,
Dæ var mor.
Du ga meg livet, du ga meg ælt.
Du lærte meg forskjell på riktig og gærent.
Om je bære fækk takke deg,
Kjære mor.
Je rakk itte dæ, men så ærlig meint,
den gongen je sto dær så fattig, mæ
blomster væ di kiste.
Kjære mor, du var så tung å miste.
For en niåring, så uforståelig sårt.
Den kjæreste je hadde på jord,
Dæ var a mor.
Kirsten Elisabeth Frodahl
Lita jinte,2013/2014
H
Sparktur på Toten
På Skreia var det stasjonsby mæ veveri og sagbruk ne've ælva
Men dæ var før å itte nå. Om framdrifta har gått i stå så får vi bære tenkje på, at brø og chips dæ kan vi få
Toten Bjørn (Hansen)
Sjå desse bygder bjarte
ved Mjøsens fagre strand!
Ja, det er Noregs hjarte
og kjernen av vårt land.
På milevide vollar
i djup og villig jord
den gode grøda follar
og raust og rikt det gror.
Anders Hovden, 1920 åra
Ord
Av ord
spring fram
Ei edel sjel
Og ord
Kan slå i hjel.
Anders Hovden
fra Vindmølla og havet
Dreyers forlag 1978
M
Kolbu sangen
Ser du vår bygd, å hvor vakker den er,
med gårder og hytter og stuer!
Deilig den ligger i solens skjær,
trygg når uvær truer.
Se på dens skjønnhet når vinterens hånd,
har gitt den sin snehvite drakt.
Og fryd deg når sommerens gode ånd,
har kledt den i fargenes prakt.
Kolbu, du prektige bygd her i nord,
For deg vil vi synge med glede.
Du er vår gode og gamle mor-
alltid kjærlig rede.
Led du oss frem ved din trofaste hånd,
og styrk oss når stormene slår-
Så fletter vi deg nå vårt tonebånd,
mens sammen i fylking vi står.
Mathias Molstad, 1932
N
Kolbu
Je kjøre gjennom Kolbu
Ei sammarsnatt på hell
Ser åkra ligg dær grønne
Det æ'iite dær de fell
Hatt gråvær siste vikun
Det blomstrer å det væks
Men i bringa sitt et sting
Som je vart støkkin ta en kvæks
Narum
Tekst: Lars Christian Narum
Sjå ut
Sjå ut
Himmal varsler kvæll
Mørket kjæm så stille
Sig inn over jord
I tima
der mang en drøm blir kæll
Står vi du og je
Treng ingen ord
Narum
Tekst Lars Christian Narum
Je veit et stelle
Je veit et stelle
som tanka læt meg sjå
Der daga er så lange
og himmal sjelden grå
Der navnet ditt står skrivi
og ælt får vente litt
Der månesølvet lyser
i nattas tankeritt
Je skar æller glømme vegen
som går tæl hjertet ditt
Narum
Tekst: Lars Christian Narum
O
Lykke, er ordet som eier så vakker en klang,
og lyder for øret som godhetens sang.
Lykke, det gir for ens øye det lysende glitter.
Og, er den først ekte, da vet du den smitter.
Henry Olstad
Utdrag fra diktet Lykke publisert i
samlingen Tid og tanker
Eget forlag 1994
Litt mere langsomt, Ja
Je ser at du haster så på.
Litt mere langsom kanskje, kunne du gå.
For vegen din, den er litt klundrete, den.
Så om du går langsomt, så kommer du fram litt om senn.
Og om du tar det litt rolig, så får du med mye mer.
Så mangt du legg merke til da, og så mye du ser.
Henry Olstad
Hvem eier hva
Vi surrer med bittesmå pauser omkring
I hvileløst jag etter saker og ting.
Såre nødvendige alle? – nå, ja,
Vi klarte oss saktens hederlig bra
Om vi også hadde litt mindre.
men, slik er det blitt, forhindre
Jakten og spillet med livets terning
vil helst bli regnet som halsløs gjerning,
for noen har dette, og noen har det.
Hva annet kan vi enn å hangle med?
Om femten år kan det være vi spør:
Begriper du helt at vi klarte oss før?
Vi fylte for hånd våre kjøleskap,
Noterte med pennen gevinst og tap!
Mot nå da knappene virker
I nummersystemet der ingenting knirker.
Kostet det mye, så enden på visen
Ble helst litt tvilsom i følge prisen?
Da er vi fattige, rikdom til tross
For da,- ja, da eier tingene oss.
Magne Olstad
Spellmann langs vegen
Toten Bokhandel, 1976
Stem fela di, venn!
Vi ska`vandre litt sammen,
Spelle litt sammen
I dur og i moll.
Mangt ska`vi glømme,
Og mangt ska`vi minne,
Finne att tona
I ståket og stressen.
Legg en arm over
Gjerdet og tala
På alt og på intet,
Finne att tona- - - -
Stem fela di, venn! - - - - -
Magne Olstad
R
Serk
kom hit ut nå barbeint nå
bær en lykt og se
det skinner i bark
det skinner i tre
bær en lykt og se
bind en krans
bind den barbent
bind den i serk og strå
send den ut over vann
bind den i serk og strå
jorden er ennå varm
varm mot våre ben
vi hviler nå over juv
over skjulte juv
vi hviler nå varsomt
hviler i serk og strå
jorden varm
mørket mykt
mykt mot serk og strå
Synnøve Rognlien
Fra UNDR, 2008
Du som våker
du som våker
vær her når det skjer
bær ham dypt inn
hvor flodene flør
han legger alt ifra seg
enser du er nær
du løfter han over
nå blekner det her
grunnen forsvinner
langsomt skjer en bro
og broen når inn
til det sted hvor flodene flør
nå som før
de flør som før
de flør
hva som enn skjer
når han drar herfra
vær du nær
dypt nær
du som våker
vær her når han dør
hold broen sterk
til det sted hvor
flodene flør
nå som før
de flør som før
de flør
Synnøve Rognlien
Fra UNDR, 2008
Late som du levde
Drømmende og vakjin
Mjuke ord i mørket
Du skjønte hæn sku dra
gjømt i ulvetimen
Sa hæn viste deg Gud
men tok trua ifrå deg
Låva dej synet
men gjorde dej blind
Hæn tok itte livet ta deg
men tok livet frå deg
Late som du lævde
mens du bære svævde
Late som du lævde
Synnøve Rognlien
2022
som bare du bar
himmelen er det himmelrom du kjente ifra før
om beksorte grener skygget for dens dyp
ørnen svever over fjell og hvalen gjennom vann
lyttende de venter gjennom tid
du lever
lever i alt jeg ser hvor enn jeg er
når regnet faller tungt mot jord
når vinder drar forbi
med eim av fuktig løv fra høydedrag
Synnøve Rognlien
Utdrag av tekst fra UNDR, 2008
Minner
DET SOM VAR, er ikke mer
Men det er her likevel,
så sant jeg er meg.
I mitt sinn de lever her,
Og i mitt minne og min tanke,
Er vi sammen
i vårt alvor, så vel som gammen.
Med mitt indre øye
Ser jeg mimikken,
og jeg hører tydelig replikken,
fra min far og mor
og min salige eldste bror..
Borte her
Men klart til stede.
Nå der oppe, men og her nede –
På den synlige moder jord,
Der de engang satte sine edle spor.
Leiv Rosseland
Toten Bokhandel forlag, 2002
S
På elva er det et blad
med en blomst
som jeg kan være i
hele dagen
hvis jeg vil
Men kanskje ber jeg
en svale
om å fly meg av gårde
Det kunne være noen
som ville møte meg
et sted, noen
som ikke ville
kreve så mye av meg
Ingvill Solberg
Fra diktsamlingen Gehør
Jeg skal ikke lede deg
på villstrå, kjære, jeg skal ikke favne deg
for vidt eller bredt.
Jeg skal ikke tegne opp
en sirkel rundt oss, kjære, du skal få slippe
å gå i ring.
Du skal bare
være her, jeg skal bare
gi deg ly
Ingvill Solberg
Fra diktsamlingen Ly
Et strevsomt og dugelig folk som kan beherske sin
begeistring. De sitter der de satt fra evig av, foldrike
som Kersj Pink, en tung og litt uhåndterlig masse med
sunt og folkelig syn på
fenomenene.
Særlig på kulturfenomenene, som
de nok anser som noe overnaturlig,
noe i likhet med stjerneskudd eller
blomstring utenfor årstidene.
Terje Stigen, 1975
Solnedgang ved Mjøsa
Som gull lyser skogen når solen går ned,
en skjønnhet i naturen som gir sjelen fred,
Vannet lyser som reneste gull,
vår sommer er full.
En solnedgang ved Mjøsas strand,
Du ser det skjønne, et forgjettet land,
når alt lyser i gull og rødt,
det nye landet er født.
Harald Stuldalen
Diktsamlingen Villroser, del 2
Totens Bokhandel forlag 1999
Livets gåte
Et menneske lever, et menneske dør,
Hvad er meningen, jeg undres og spør.
Alt har et liv på hver sin måte,
Naturen gir, det er livets gåte.
Vi kan tenke og undres, får ikke svar,
To må det være, en mor, en far.
Alt må befruktes for avkom å bære,
Formeringens gåter er en av de svære.
Som blomster og trær, så fugler og dyr,
Fisken i vannet, alt som åler og kryr.
Det kan forklares, vi må bare se
At solen og luften og vannet med,
Gir livet til alt som vokser og gror.
Ingen kan løse gåten med livet,
Hvorfor vi er her, et pust i sivet.
Vi kan bare tenke, intet vite,
Undres på alt, både stort og lite.
Det må nok være på den gamle måten,
Jeg finner ikke løsning på gåten.
Harald Stuldalen
Diktsamlingen Villroser, del 1
Totens Bokhandel forlag 1998
Ei ny strofe
Å gi slæpp på no
som har betydd my hær i væla
lager spår i livsvægen vår
uten å spøja om låv
det røsker å riv
å bæs opp tæll stårm
Når stårmen har stilne
å arket blir snudd
å strofa blir nynne
å blir tæll en stubb
sa kjinner du
att det var værdifullt
Elin Sveen
Hålasdàar mæ sokker på
Gitt ut på eget forlag, 2015
Å nynne på ei strofe
Vil du trå i såmmå spåra som den som
jikk føre deg
tenkj om du itte skar såmmå vægen
kænskje du treng no ænna hær i væla
Som dom ændre itte veit om
Ta non skritt å nynn på di ega strofe
så finn du nåk fram dit du har tent deg
å så kæn du snart synge hele værse
på den tona som ær bære di
Elin Sveen
Hålasdàar mæ sokker på
Gitt ut på eget forlag, 2015
Onger
Små onger
uten strømper å skor
som dænser i ring
mæ blommer i håre
å høll på at væla
ær rosa å fin
Dom gir øss ei glede
som itte kænn måles
å slett itte byttes
mot noen ting
Elin Sveen
Hålasdàar mæ sokker på
Gitt ut på eget forlag, 2015
V
Det beste i livet er gratis
Vazelina Bilopphøggers
Tekst: Eldar Vågan
Du kan alltid stole på en kar ifrå Kraby
Du kan alltid stole på en kar ifrå Kraby.
Kar ifrå Kraby med egen bil.
Du kan alltid stole på en kar ifrå Kraby.
Bære sjå på meg om du er i tvil.
Durango Music 89
Tekst: Eldar Vågan
Feil side ta Mjøsa
Vazelina Bilopphøggers
Tekst: Eldar Vågan
Skinnmagre høner
Vazelina Bilopphøggers
Tekt: Eldar Vågan
Traktor med henger
Vazelina Bilopphøggers
Tekt: Eldar Vågan
Vond rygg, såre knoker
Vazelina Bilopphøggers
Tekt: Eldar Vågan
W
Toten med Haar som Guldax,
Kinden rød som Kløver
Munden full av Honning
Henrik Wergeland, 1830
Jeg er så glad hver julekveld
Jeg er saa glad hver Julekveld
thi da blev Jesus født,
da lyste Stjernen som en Sol,
og Engle sang saa sødt.
Marie Wexelsen
Utgitt med tittelen Barnets Julesang i 1859