En undersøkelse skal gjennomføres senest innen tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen utvides til seks måneder. I en undersøkelse er samtaler med foreldre og barn viktig. Dette for å bli kjent med hvordan barna har det og få mest mulig informasjon om familien. Familien får 1 eller 2 faste kontaktpersoner å forholde seg til. Barneverntjenesten tar utgangspunkt i det som kommer frem i bekymringsmeldingen. Barnets medvirkning står sentralt i en undersøkelse og det er viktig å få frem barnet syn på egen situasjon. Barnet har også rett på informasjon om barneverntjenesten og hva som skjer i en undersøkelse. Hvis det vurderes som nødvendig gjennomføres det også besøk i hjemmet. 

I tillegg innhenter barneverntjenesten informasjon fra andre instanser som kjenner barnet og foreldrene. Det kan være helsestasjon, skole, barnehage, BUP, lege, Nav og så videre. Dette gjøres som oftest med samtykke fra foreldre og barn over 15 år. Barneverntjenesten har også mulighet til å innhente informasjon uten samtykke. 
Barneverntjenesten har også ulike kartleggingsverktøy som kan brukes for å vurdere samspill mellom barn og foreldre, og foreldrenes omsorgskompetanse. 

Med bakgrunn i samtaler, opplysninger som er innhentet og div kartlegginger og observasjoner, fortar barneverntjenesten vurderinger knyttet til risiko og beskyttelsesfaktorer rundt barnet, og om barnets omsorgssituasjon kan skade deres helse eller utvikling. Barneverntjenesten vurderer da behovet for oppfølging og hjelp. 

Barneverntjenesten kan bruke ulike kartleggingsmetoder for å kartlegge samspill mellom barn og foreldre, i tillegg til ulike samtalemetoder. Dette kan være for eksempel WMCI, Crowell og DCM barnesamtalen. 

Utfallet av en undersøkelse kan være at:

• barnevernstjenesten henlegger saken fordi det ikke er behov for tiltak fra barneverntjenesten.
• barnevernstjenesten iverksetter hjelpetiltak med samtykke fra foreldre og barn over 15 år.
• barneverntjenesten henlegger saken med bekymring fordi foreldrene ikke samtykker til hjelpetiltak, og det ikke er grunnlag for å fremme sak for Barneverns- og helsenemnda om tvangstiltak, selv om barneverntjenesten vurderer at familien trenger hjelpetiltak. I disse tilfellene kan barneverntjenesten beslutte at det innen seks måneder skal vurderes om det skal åpnes ny undersøkelse.
• barneverntjenesten fremmer sak for Barneverns- og helsenemnda med forslag om å pålegge hjelpetiltak, omsorgsovertakelse eller plassering på barnevernsinstitusjon uten samtykke 

Les mer om gangen i en barnevernssak