Østre Toten kommune

Lese av vannmåler

Det er tid for å lese av vannmåleren. Varsel om avlesning blir sendt til abonnentene i disse dager. For å effektivisere og kvalitetssikre den årlige vannmåleravlesingen, bruker vi SMS-varsling. Les mer!

Tilsyn og feiing

Varsling via telefon

Varsling av feiing og tilsyn skjer elektronisk, det vil si at du får en tekstmelding fra brannvesenet om hva det gjelder, enten feiing eller tilsyn, hvilken dag og klokkeslett. Feil som vedrører vann, avløp eller strøm, varsles på samme måte. Tekstmeldingen fra brannvesenet kommer noen dager før, slik at du rekker å forberede deg. Du skal svare på meldingen ved å trykke 1 eller 2. Dersom du trykker 1, betyr det at du godtar besøket. Dersom du trykker 2, sier du at det ikke passer, og at du ønsker et nytt tidspunkt. Det er du sjøl som må ta kontakt for å avtale nytt tidspunkt, og det gjør du slik:

Jeg får ikke disse meldingene

Naboen får varsel på telefon, men ikke jeg, hva er galt?

Noen innbyggere har en eller annen form for reservasjon tilknyttet telefonnummeret sitt. Noe som ikke er uvanlig, for eksempel for å beskytte seg mot reklame eller telefonsalg. Dette kan være årsak til at du ikke får varsler fra brannvesenet.

Finn fram til det såkalte «kontakt og reservasjonsregisteret» (link her: https://eid.difi.no/nb/oppdater-kontaktinformasjon/oppdater-kontaktinformasjonen-din-ett-sted)

For å finne ut hva slags kontaktinformasjon du har oppgitt og eventuelle reservasjoner du har, må du logge inn med Bank-ID. Kontaktregisteret kan inneholde mobilnummerte ditt, e-postadressen din, opplysninger om digital postkasse og om du er reservert mot slik elektronisk informasjon.

Når brannvesenet varsler feiing eller tilsyn, vil alle som har riktig kontaktinformasjon, få varsel via sms. De som mangler telefonnummer, vil kunne oppleve å få en lapp på døra si.

Uten varsling ingen feiing eller tilsyn.

Jeg får ikke vært til stede 

Dersom det gjelder feiing av skorstein, trenger du ikke å være hjemme eller til stede. Feiing utføres som regel fra taket.

Det du må gjøre, er å stenge alt av luker, ventiler, ovnsdører og spjeld. Og å legge fram en stige. At du har lagt fram stige er et tegn til feieren at feiing kan utføres. Feieren legger stigen et annet sted etter utført feiing, for å vise deg at jobben er gjort.

Dersom du trenger hjelp til å få fram stigen, kan feieren hjelpe deg med det. Ta kontakt med feieren ved å bruke telefonnummeret i meldingen.

Noen få hus har feieluke på loftet, da må noen være til stede for å slippe feieren inn. I disse tilfellene skal stige ikke legges fram.

Gjelder meldingen tilsyn med fyringsanlegget, er brannvesenet avhengig av at en voksen person er tilstede. Kan du ikke være hjemme selv, bør du avtale med noen som kan slippe oss inn. Personen må kjenne boligen godt, og det er lurt om du på forhånd har satt fram slokkeapparat og ryddet veg til sotluka, og i tillegg har dokumentasjon på ildsteder lett tilgjengelig.

Tilsyn kan avtales spesifikt på klokkeslett, slik at du slipper å vente «halve dagen». Ta kontakt!

Hva skjer ved tilsyn av fyringsanlegg ?

Inspektøren fra brannvesenet ser på forhold som berører brannsikkerhet:

  • røykvarslere, slokkeutstyr og rømningsveier
  • om ildsted og skorstein har synlige feil eller mangler
  • om det er behov for feiing og om feieren har tilgang til skorsteinen

I tillegg kan du få råd om fyring, fyringsøkonomi og brannsikkerhet i hjemmet.

Etter besøket lages det en tilsynsrapport.

Denne rapporten og tidspunkt for neste besøk fra brannvesenet, vil du etter tilsynet finne på Min side. Dette er en portal der du må logge deg inn ved hjelp av Bank-ID. Alle brev og all kommunikasjon fra kommunen finner du her. Når tilsynsrapporten blir sendt til deg, vil du også få varsling via telefon, på samme måte som varselet om feiing eller tilsyn.

Avvik eller mangler som dukket opp på tilsynet, kan du svare ut elektronisk.

Hvor ofte kommer feieren egentlig?

Tidligere kom feieren for å utføre feiing eller tilsyn til faste tider. Nye regler krever at feiing og tilsyn skal utføres etter risiko.

Det tenkes da på risiko for brann som har sin årsak i bruk av fyringsanlegget. Ulike kriterier avgjør hva slags risiko som knyttes til skorstein og ildsted. Faktorer som sotmengde, registrert blanksot, tilstand på skorstein og fyringsvaner har betydning. Skorsteiner i dårlig forfatning, med mye sot, må feies oftere enn andre, for å unngå brann. Disse faktorene bestemmer hvor ofte feieren kommer, det vi kaller hyppighet. Hyppigheten varierer fra hvert år til hvert 4. år.

Hva betaler jeg egentlig for – feieren har jo ikke vært her i år?!

Alle bygningseiere i kommunen som har et fyringsanlegg, det vil si en skorstein og ildsteder knyttet til denne, må betale feie- og tilsynsavgift. Pengene du betaler inn, brukes til å dekke utgiftene kommunen har med å få utført feiing og tilsyn, slik som lønn, utgifter til bilhold, feiekoster, støvmasker, klær, sosiale utgifter etc.

Avgiften betales pr skorstein som er i bruk, uavhengig av hvor mye den brukes og hvor ofte den blir feid. Det er selve ordningen du betaler for, ikke for hvert besøk av feieren.

Jeg fyrer ikke, må jeg likevel betale?

Feie- og tilsynsavgiften skal betales av alle som har et fyringsanlegg som kan brukes. For å slippe å betale dette gebyret hvert år, forutsettes det at ildsteder fysisk kobles fra skorsteinen, slik at anlegget tas ut av bruk.

I tider med nye oppvarmingsløsninger, varme fra bakken eller fra sola, kan dette være et naturlig valg. Likevel anbefaler brannvesenet at fyringsanlegg vedlikeholdes og ikke tas ut av bruk, slik at en har en mulighet for oppvarming når strømmen uteblir. Dette kalles egenberedskap!

Skorsteinen må rehabiliteres – hva gjør jeg?

Skorsteiner som er i bruk, taper seg over tid. Røykgasser fra fyring, kondens, varierende temperatur, kvalitet på byggematerialer, alder etc. Det er mange faktorer som har innvirkning på skorsteinens kvalitet. Selv om skorsteinen er uten sprekker og ser fin ut inne i huset, kan tilstanden i selve røykløpet være kritisk. Det er her skadene oppstår, og avvik på røykløp kommer som regel etter utført feiing, når feieren har inspisert røykløpet.

Som oftest er det eldre teglskorsteiner som må rehabiliteres. En regner normal levetid på en teglskorstein til å være ca 50 år. Men også elementskorsteiner fra tidlig 70- og 80-tall kan være utsatt, siden kvaliteten på røykrøret ikke var så god da som på nyere skorsteiner.

Ellers regnes normal levetid på en elementskorstein til ca 30 år.

Det er feierens faglige skjønn som avgjør om en skorstein bør rehabiliteres eller ikke. Det tas ikke lett på denne oppgaven, for rehabilitering kan være en kostbar affære.

Som huseier har du anledning til å be om en fornyet vurdering. I slike tilfeller kan ny kontroll utføres ved hjelp av kamera. Du har også anledning til å få en vurdering fra en tredjepart.

Rehabilitering av røykløp utføres normalt med rør av stål eller keramisk materiale. Tiltaket må utføres av en autorisert montør eller virksomhet som er godkjent, og tiltaket er søknadspliktig. Søknad sendes til byggesaksavdelingen av ansvarlig utførende med ansvarsrett.

Kontakt

Flere ting du lurer på? Kontakt oss på telefon eller e-post:

Leder brannforebyggende: 

E-post: Lars.Harald.Bergheim@
ototen.no

Telefon: 940 37 307

Feier:                                     

E-post: Jarle.Stensrud@ototen.no

Telefon: 476 01 580

Feier:                                     

E-post: Marius.Lovstad@ototen.no

Telefon: 476 59 234

Branninspektør:

E-post: Tor.Gudbrand.Hoff@ototen.no

Telefon: 902 74 235