Samfunnsutviklingen har gjort noe med hvordan vi forholder oss til - og bruker nærmiljøet vårt.

Storvask ved elva

Storvask ved Lenaelva ca. 1915. Bildet er tatt ved Skreia. Eier: Mjøsmuseet.

Klesvask har vært en viktig del av husarbeidet siden slutten av 1800-tallet. Økt renslighet inngikk i moderniseringen av samfunnet og i kampen mot de store smittsomme folkesykdommene. Klesvasken ble utført som onn. Vasken ble primært utført om våren og gikk over flere dager.
Bløtlegging, lutkoking og skylling ute, der det fantes rent vann, var vanlig. Bleking av en viktig del av vaskeprosessen. Gradvis økte bruken av tekstiler til klær og sengetøy. Mer bomull og vaskbare produkter ble vanlig. 
Den helautomatiske vaskemaskinen ble standardutstyr i norske hjem på 1950-tallet.

Ved Håjen var det vanlig å skylle klesvasken i trerenna som gikk fra mølla og kraftstasjonen.

Bading og svømmeopplæring

Bading i Håjen-dammen sommeren 1930. Eier: Mjøsmuseet.

Sol, sommer og Håjendammen 1933. Eier: Mjøsmuseet

Foto1933. Eier: Mjøsmuseet

Håjendammen var badestedet for Lena-området før privatbilismen ble vanlig fra rundt 1960. 
Hvor lenge det var svømmeopplæring i Håjendammen vet vi ikke.
"Svømmekurs i Håjendammen" omtales årlig i Totens Blad i årene fra 1934 til 1953. Svømme- og livredningskursene ble arrangert i regi av Østre Toten krets av Norges Livredningsselskap, og varte i 12 dager. Målgruppa var skolebarn fra skolekretsene Vilberg, Hoffsvangen og Seierstad.En av svømmeinstruktørene var Julie Almerud Alfstad, fra Brumunddal. Hun kom til Toten hver sommer, og det sies at  "Svømme Julie" har lært tusenvis av totninger å svømme. Når vannet var for kaldt i Håjendammen ble deltakerne flyttet svømmekurset på Sillongen.

Tidligere badeplasser ved Håjen:
Nerdammen, Håjendammen og Lortpulrud.

Isskjæring

Is fra ferskvann ble tidligere brukt til kjøling av matvarer.  Isblokker ble brukt til kjøling i meierier, og til kjøleelementer i isskap. Men nøye lagring i egne ishus/ rom i uthusbygninger og i sagflis kunne isblokkene holde gjennom hele sommeren.
I kystdistriktene har isblokker vært en stor eksportartikkel.

Norsk postkort viser isskjæring rundt 1910. Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling.

Bildet er tatt i 1928, og viser Lillly Dahl (g. Johannesen), Ester Hagen (g. Johannesen), Margit Dahl (g. Bredesen), Nils Dulsrud, og Per Faraas som står på rester etter saging av isblokker i Håjendammen.
Foto: Olav Dahl. Eier: Mjøsmuseet.
Bildetekst:
"...Lena Meieri pleide om vinteren få noen til å sage isblokker på Håjendammen. Disse blokkene var ofte 50-60 cm. i kvadrat hvis isen var så tjukk, og det var den ofte. Det ble kjørt 3-5 blokker på en slede med hest til sagflishuset ved meieriet, der de ble lagret til bruk på sommeren. Karene pleide sitte på en jutesekk oppå isblokkene når de kjørte, noe informanten forteller at de som unger syntes så veldig kaldt ut. Det var veldig spennende å se på karene når de brukte de store issagene. Etterpå måtte ungene passe seg for ikke å gå ut på slike isfri renner når de gikk på skøyter. Det ble slutt på iskjøringa da det kom elektrisk kjøleanlegg ved meieriet".

Iskasse fra Gryttenholm. Foto: Kari Kveine

Isskap fra Kapp Melkefabrikk. Foto: Kari Kveine

Vannkjøring

Tidligere var det vanlig med kjøring av vann til folk og dyr, mange steder hele vinteren.

Totens Blad melder 06.01.48: 
"...Vannkjørere stiller i kø på Håjendammen når vanhentingen er på det travleste. En tror tilsiget fra Lenaelven er mindre enn vannforbruket når hentingen pågår for fulle mugger."

Her ser vi Svarten og Gerhard Gjetmundsen med vanntønna fotografert i Nordlia. Bildet er hentet fra "Øyeblikket som var". Gamle fotografier fra Toten, bind 3. Utgitt av Toten økomuseum og Østre Toten friundervisning.

Skøyter
Om vinteren ble det gått på skøyter på Håjendammen.

Ballangrud skjøyter. Lendeløpsdistanse skøyter. Produsert i 1948. 
Eier: Mjøsmuseet.

Skjøyter med skrujern. Eier: Mjøsmuseet.

Fisking

Høsting av matressurser man hadde i naturen rundt seg spilte en viktig rolle i naturalhusholdningen. I dagens pengehusholdning har det i større grad blitt en fritidsaktivitet.

Fisker ved elvebredd, ca. 1921. Foto: S.B Røisli. Eier : Mjøsmuseet.

Fisker Lenaelva, ca. 1920-23. Foto: S.B Røisli. Eier: Mjøsmuseet.

Hallingstadbakken

Hallingstadbakken, trolig 1934Ukjent

Lena Ifs hoppbakke gjennom 40 år. Stor og liten hoppbakke.
"Hallingen" hadde et kritisk punkt på 47 meter.
"Lille Hallingen" var en 30-meters bakke med naturlig tilløp.
Unnarennet endte ved motbakke på andre siden av elva.

Bakken ble brukt til både hopprenn og slalåm.

• Hallingstadbakken var i bruk fra før 1900.
• - Bakken med stilas ble bygd  i 1934/35.
• - Stilas blåste ned i 1943 og ble erstattet med nytt stillas i 1945/46.
• - Bakken fikk flombelysning i 1960/61.
• - Anlegget ble nedmontert i forbindelse med bygging av ny fylkesvei fra Håjen til Kiseroa i 1973/74.
   

Totens Blad melder 15.januar 1946 som er renn som overgikk alle forventninger: "...Rennet var omfattet med stor interesse, og publikumstilstrømningen søndag — ved hopprennet — var enorm. Søndag fant alt som kunne krype og gå i Lena vegen til Hallingstadbakken som etterhvert begynte å likne en maurtue. Men ikke bare fra Lena og Toten forøvrig kom det folk. Fra alle de deltagen de distrikter — Gjøvik, N, Land, Snertingdal, Biri — kom det folk for å sine kjære sambygdinger i ilden. "
"...Været var strålende: sol fra klar himmel. Trass i de tolv kuldegrader begynte publikum allerede i god tid før rennet å strømme til bakken, og da rennet ble åpnet med fedrelandssangen spilt av Hoff Musikkforening, var ca. 600 mennesker til stede. Omkring 150 hoppere deltok, og et ble levert rekke gode hopp".

Hallingstadbakken 1934Foto: Johs. Tandsæter. Eier Mjøsmuseet