Østre Toten kommune

Vannkraft og håndverk

Vannkraft var i bruk i Norge allerede på 1200-tallet. Skriftlige kilder forteller om med at kverning av korn langs Lenaelva, og her ved Håjen, på 1470-tallet. 

  • De første kvernene som tok i bruk vannkraft var bekkekverner, som var i bruk til ca. 1880-tallet. Disse kvernstedene kunne bare brukes i flomperioder på våren og om høsten.
  • På 1500-tallet kom oppgangssaga, også kalt vassag, som ble brukt til skjæring av tømmer til plank.
  • Rundt 1750-tallet tas vannhjul i bruk til mekanisk drift av sagbruk, lensepumper, blåsebelger og løfteinnretninger.
  • På slutten av 1700 tallet ble det snakk om "årgangsvatn". Langs elva ble det laget demninger og basseng slik at man kunne utnytte vannkraften hele året.
  • På slutten av 1800-tallet ga damp fra vannturbiner grunnlag for ny industriell virksomhet.

 

Jerstadbruket. Kulturminnesøk

Jerstadbruket 
Bruket tilhørte opprinnelig Jerstad.  
Her var det mølle, borkestampe og vadmelsstampe. Vannet gikk i renne fra litt nedenfor Håjendammen. I mølla var det to sammalingskverner, sikte og grynkvern samt tørke.

Gjerstadbruket med tilhørende Qværnbrug nevnes i rettsprotokoll for Toten 2.februar 1835. 

Håjen Mølle. Kulturminnesøk

Håjen mølle 
Ved garden Håjen har det vært kvernbruk fra eldgammel tid. I forbindelse med gården Gaarder finnes i Riksarkivet et diplom datert 30. september 1478 som omtaler Kvernstedet i Hoyn i Hofs Sogn på Toten.

Ved matrikulering i 1669 nevnes Håjen kvernbruk, som maler til egen Fornødenhed og noget for andre. Kvernbruket hadde da 3 par kverner.

Mølle, sag og høvleri ble solgt til Potetmelfabrikken i 1897,  ble bortleid fra 1909 og skilt fra fabrikken i 1929. Det ble satt opp nytt møllehus i 1898. Grønet ble mottatt på Håjen gård og kjørt på tralle ned i 3.etg. på mølla. Mølla ble drevet med vasshjul fram til 1939 da elektrisiteten kom til Håjen. 

Håjen mølle 1936-38. Foto, bilde 1: Tora Johannesen. Foto, bilde 2,3 og 4: Ottar Mjærum. Eier: Mjøsmuseet. 

Sagbruk

På Toten var vassdrevne sager antageligvis ikke kjent før ca.1600. Utover i 1660-åra ble det satt i gang mange sagbruk  på Østlandet. 

Sagbruksprivelegiene ble innført 1688. Privilegiene ble innført av den dansk-norske Kongen for å beskytte skogene mot uthogst og for å skape en inntektskilde for staten/ Kongen. Sagbruksprivilegiene ble delvis opphørt 1795, og avviklet fra 1860.

Sagbruk. Kulturminnesøk

Høien sagbruk nevnes i oversikt fra 1777. Sagbruket hadde dette året skåret 900 bord.
Dette var en oppgangssag, som ble drevet med vasshjul.
Sagbruket nevnes også i  fogderegnskapene for Toten i 1825.

 

Sagbruk. Kulturminnesøk

Sagbruk Håjen med flishøvel
Oppsatt ca. 1900, nedlagt 1978/79.

 

 

 

 

Håjen bruk, 1935-36. Foto: Tora Johannesen. Eier: Mjøsmuseet. Foto: Tora Johannesen. Eier: Mjøsmuseet.

Garveri
I eldre tid var det alminnelig å garve huder og skinn på gardene.

I begynnelsen av 1800-tallet ble det satt i gang ett og annet bygdegarveri, helst ved en elv eller ved en litt større bekk, for en trengte mye vann i et garveri. Der det var nok til vasshjul var det også nok til barkestampe. Hvis ikke måtte garveren kjøpe bark fra en annen som hadde stampe.

Bygdeboka forteller om at var hardt arbeid å være garver, og at mye søl fulgte med. De hadde ikke maskiner, og alt måtte gjøres med hendene.  Huder måtte trekkes opp og ned i garvekummene, først i kalkvelling, så i hønsegjødsel og sist i barkekaret.  Til dette kom alt arbeid med å skrape, smøre og sverte huder og skinn før de var ferdige. En brukte hjemmelaget sverte av skrapjern og myse. Av avkallet kokte en lim, som en solgte.

Garveri, Håjen. Kulturminnesøk.

Garveri, Håjen
I drift fra ved Håjen fra ca. 1900-1906. Virksomheten ble flyttet til tidligere Jerstadbruket, og ble kalt Hegstad. Garveriet var i drift til ca. 1940, mens butikkutsalget med sko og lær var i drift til 1948.

 

 

 

Håjendammen
Toten Potetmelfabrikk fikk i 1897 bygd en støpt demning på ca.300 meter. Fra demningen ble vannet ledet i en  kanal ned til fabrikken, der det ble utnyttet til kraft og vask av poteter.

I september 1956 ble dammen sprengt av voldsomme vannmasser. Dammen ble bygd opp igjen i 1957. Den nye dammen er lavere og mindre enn den som ble ødelagt av flommen året før. Samtidig ble det lagt grove vannrør fra dammen og ned til bedriftene slik at vannførselen kunne gå i lukket kanal ned på 3 meters grunn, mens den tidligere gikk som åpen bekk. Rørene skulle forbinde Potetmelfabrikken og Toten brenneri.

Kraftverk
Etter storflommen i 1956 melder Oppland Arbeiderblad i 1959 om at kraftstasjonen som tidligere stod i forbindelse med dammen og elva er nedlagt og neppe kommer i gang igjen. Sagbruket og mølla kjøper kraft fra TKE og virksomheten vil gå som før.

Kilder:

  • Totens Bygdebok, bind 1,
    s.537-538 Håjen Mølle
    s. 530 Møllebruk og sagbruk
    s.505 Møllebruk og sagbruk
    s.508 Gamle kvernbruk som er nedlagt
    s. 543, s.546 Sagbruk  
  • Kulturminnesøk
  • Thor Østbye: Kulturminner - Friluftsliv-Naturminner langs Lenaelva mellom Sundvika og Bråstaddalen 
  • Totens Blad 15.09.56: Håjendammen sprang
  • Oppland Arbeiderblad 04.07.57: Håjendammen skal bygges opp igjen