Formålet med jordvernstrategien er å gi økt kunnskap om jordbruksarealene i kommunen og økt oppmerksomhet rundt jordvern, og å bidra til at dyrka og dyrkbar jord i størst mulig grad blir bevart. Dette er den første jordvernstrategien som er vedtatt i Østre Toten kommune (PDF, 5 MB). Vår kommune er også blant det første i landet til å vedta en egen jordvernstrategi.
Hvorfor er jordvern viktig?
Østre Toten er den 9. største landbrukskommunen i Norge målt i jordbruksareal, og størst i landet på grønnsakproduksjon. Det gjør oss til en svært viktig aktør når det gjelder norsk matforsyning. I tillegg står landbruket for flest arbeidsplasser i kommunen, når vi regner med de som direkte jobber i jordbruket og de som jobber i relaterte næringer.
De viktigste grunnene til å ta vare på den dyrka og dyrkbare jorda vår er:
Dyrka jord er helt avgjørende for matsikkerhet og norsk beredskap
Matsikkerhet blir stadig viktigere i en verden preget at krig, politiske kriser og ekstremvær. Norge er blant de landene i verden som har lavest selvforsyning. I 2021 var selvforsyningsgraden på 39 prosent, når vi regner med mat som er produsert av norsk jordbruk med norsk fôr. Samtidig øker Norges befolkning. Bedre vern av dyrka og dyrkbar jord er derfor et viktig nasjonalt mål.
Dyrka og dyrkbar jord er en ikke-fornybar og svært begrenset ressurs
Bare 3 % av landarealet i Norge er dyrka jord. Bare 1 % er egnet til å dyrke matkorn og grønnsaker. Bare fire land i verden har mindre dyrka jord i forhold til landarealet. I tillegg er under 1 % av landarealet vårt egnet til å dyrke opp. Vi har altså lite “reserver” av dyrkbar jord. Nesten all dyrka jord i Østre Toten er klassifisert som svært god, det vil si at vi forvalter noe av den beste matjorda i landet.
Nedbygging av dyrka jord ødelegger næringsgrunnlaget for landbruket
Landbruksnæringa lever av den dyrka marka og skogen. Nedbygging reduserer derfor bøndenes næringsgrunnlag, og kan gjøre at vi mister arbeidsplasser. Nydyrking er ingen erstatning for nedbygging av dyrka jord, siden det medfører en rekke ulemper blant annet for naturmangfoldet og klimaet. Ikke noe av den dyrkbare jorda i Østre Toten er heller ikke av samme kvalitet som den jorda som allerede er dyrket opp.
Nedbygging av dyrka mark, skog og annen natur gir økte klimagassutslipp
Endring av arealbruk er den største kilden til klimagassutslipp. Matjord lagrer karbon, og skog lagrer enda mer karbon. Dette karbonet frigjøres når vi bygger ned arealer, og bidrar til store utslipp. I tillegg mister nedbygde arealer sin evne til å ta opp mer karbon i framtiden. Hvis vi skal nå de nasjonale målene om 55 % reduserte klimagassutslipp innen 2030, er et viktigste tiltaket å redusere endring av arealbruk og øke opptaket av karbon i skog. Vern av dyrka jord og ikke-nedbygd natur er derfor helt sentralt for å redusere framtidens klimautfordringer.
Jordvern er viktig for å ta vare på naturmangfoldet og økosystemtjenestene naturen gir oss
Naturen gir oss en rekke “tjenester” som de fleste av oss ikke tenker over til daglig.
Mange dyre- og plantearter er i dag truet av utryddelse. I Norge gjelder dette så mye som 1 av 5 arter. Mye av dette skyldes nedbygging og oppdyrking av natur. Tapet av natur er også en direkt trussel mot matsikkerheten, siden tre av fire plantearter som dyrkes i verden er avhengige av pollinerende innsekter.
Natur og dyrka jord lagrer også vann svært godt. Dette er viktig for å reduserer risikoen for flom og skadevirkningene av tørke - utfordringer vi kan forvente mer av i årene framover.
Nedbygging bidrar til å ødelegge kulturminner og kulturlandskapet
Landbruket er en sentral del av vår kulturhistorie; og jordbruksarealer i drift er en viktig del av vårt kulturlandskap. I vår kommune er for eksempel området Balke-Lillo-Kapp definert som et kulturlandskap av nasjonal verdi. Nedbygging gjør også at vi mister kulturminner, og at områder som brukes til turer og rekreasjon for innbyggerne går tapt.
De siste 20 årene har vi likevel regulert og bygd ned circa 520 mål med dyrka jord i Østre Toten. Det tilsvarer 72 fotballbaner! I tillegg kommer landbrukets egen nedbygging til blant annet driftsbygninger, som ikke er registrert. Vi har i samme periode bygd ned cirka 58 fotballbaner med dyrka mark i form av skog og andre naturområder.
Hvorfor trenger vi en jordvernstrategi?
Det er på mange måter helt innlysende at det er viktig å ta vare på den dyrka jorda vår. Men i praksis er det ikke alltid så enkelt.
Jordvern kommer fort i konflikt med andre interesser. Det er mange gode formål som også trenger arealer. Vi vil gjerne ha arealer til utbygging av boliger og boligområder, næringsområder og infrastruktur som veger og gang-/sykkelstier. Problemet er at et areal som regel kan bare brukes til én ting. Når et område først er nedbygd, har vi mistet muligheten for å dyrke mat der for all framtid.
Det betyr at for å ivareta dyrka og dyrkbar jord, må ofte andre interesser vike - eller vi må finne smartere løsninger for det vi ønsker å få til. En av de viktigste tingene vi kan gjøre er å utnytte de arealene som allerede er bygd ned, mer effektivt. For å klare å nå målene i jordvernstrategien er det derfor viktig at alle jobber sammen for å finne gode løsninger - både kommunepolitikerne og kommuneadministrasjonen, landbruksnæringa, annet næringsliv, og ikke minst innbyggerne.
Målkonfliktene som er nevnt over, er den viktigste årsaken til at vi nå har utarbeidet en jordvernstrategi. I jordvernstrategien forklarer vi hvorfor det er viktig å ta vare på den dyrka jord vår, hvorfor det også er viktig å ivareta skog og andre naturarealer som enda ikke er nedbygd, og hvordan situasjonen i kommunen har utviklet seg over tid.
I jordvernstrategien har vi også fastsatt mål for hva vi ønsker å oppnå, og strategier for hvordan vi sammen skal klare å nå disse målene.
Vil du vite mer? Les jordvernstrategien!
Vil du vil vite mer om hvorfor jordvern er viktig, og hvordan vi i Østre Toten skal klare å ta vare på matjorda vår?
Da kan du lese hele jordvernstrategien her. (PDF, 5 MB)