Omdisponering etter jordloven § 9 er nødvendig dersom dyrka jord og dyrkbar jord skal benyttes til andre formål enn jordbruksproduksjon. Dette kan være oppføring av bygg, tilplanting av skog på dyrka mark, anlegg av dammer eller deponi hvor det ikke er krav til regulering. Uttak av jord, masse og torv rammes også av forbudet.
Sterkt vern etter jordloven
Tiltak som omfattes av begrepet «jordbruksproduksjon» behøver ikke omdisponeringstillatelse etter jordloven. Dette omfatter bl.a. bygninger direkte tilknyttet drifta av eiendommen som våningshus og driftsbygninger. Anlegg av nødvendige driftsveier, gårdsveier, fangdammer med formål å være et økologisk rensetiltak og vegetasjonssoner som tar sikte på å hindre erosjon av den dyrka jorda dekkes også av begrepet «jordbruksproduksjon». Oppføring av kårbolig krever imidlertid tillatelse til omdisponering.
Dyrka eller dyrkbar jord skal ha sterkt vern etter jordloven. Kommunen kan i «særlege høve» gi dispensasjon etter jordloven dersom den etter en samlet vurdering av forholda finner at jordbruksinteressene bør vike.
Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet en omdisponering vil gi. Det skal også tas hensyn til om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon.
Søknader som kun omfatter omdisponering etter jordloven (ikke delingssaker) sendes til landbrukskontoret for behandling. Det er ikke eget søknadsskjema for slike saker.
Foryngelsesplikt etter hogst og omdisponering til beite
Omdisponering av skogsmark til innmarksbeite er ikke søknadspliktig, men skal meldes til skogbruksmyndigheten ved foryngelseskontrollen. Retningslinjer om foryngelsesplikt og omdisponering av skogsmark til beite fremhever at omdisponeringen skal være reel. Om arealet ikke er reelt omdisponert eller tilstrekkelig forynget består foryngelsesplikten (Skogbrukslova § 6).