Enkeltvedtak fattet av et kommunalt organ kan påklages Et "enkeltvedtak" er en avgjørelse fattet av kommunen, som retter seg mot en eller flere bestemte personer. I tillegg må vedtaket være bestemmende for rettigheter eller plikter. Typisk vil vedtaket være utformet som en tillatelse eller avslag på en søknad, men man kan også klage hvis søknaden bare er delvis oppfylt. I noen tilfeller kan det være aktuelt å klage på et vedtak hvor det er gitt fullt medhold, typisk av en person med rettslig klageinteresse, men som ikke er part.

En avvisning og bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak, kan også påklages. Ved en avvisning behandles ikke saken, for eksempel fordi søknadsfristen er utløpt eller søkeren ikke har sendt inn den nødvendige dokumentasjonen for at forvaltningsorganet kan ta stilling til saken. Særlige tvangsmidler omfatter blant annet tvangsmulkt.

Klagefristen er for de fleste sakstyper tre uker , regnet fra tidspunktet meldingen om vedtaket regnes for å ha kommet frem, men det finnes noen unntak. Dersom klagefristen er kortere eller lenger vil vedtaket opplyse om det. Det er mulig å søke om å få utsatt fristen dersom det er nødvendig for å få innhentet dokumentasjon eller bistand fra advokat. Klagen sendes til det organet som fattet vedtaket. Dette organet vil deretter fremme klagen til rett organ.

Dersom klagefristen ikke er overholdt, kan klagen likevel tas til behandling i visse tilfeller. Hvis det klages for sent, bør det angis hvorfor fristen ikke ble overholdt, slik at det kan tas stilling til om klagen kan behandles. Dersom du lurer på om klagen din kan behandles, anbefales det at du tar kontakt med det organet som har fattet vedtaket. Der vil du kunne få veiledning og råd.

• Klagen må være undertegnet av klager og angi det vedtaket det klages over.
• Klagen bør inneholde de endringer som ønskes i forhold til vedtaket som er fattet.
• Klagen skal, dersom det kan foreligge tvil, inneholde opplysninger til bedømmelse av klagerett og om klagefristen er overholdt.
• Klagen bør være begrunnet og inneholde alle opplysninger som har betydning for vurdering av klagen.
• Forvaltningsloven § 32

En klage skal sendes den enhet som har fattet vedtaketog enheten skal vurdere om klagen helt eller delvis skal tas til følge. Blir klagen ikke tatt til følge, oversendes den klageinstansen for endelig behandling.

Unntak:

Klager etter plan- og bygningsloven (pbl) og opplæringsloven er eksempler på klager hvor det følger av særlovgivningen at det er fylkesmannen og ikke klageutvalget, som er klageinstans. Klager etter disse lovene vurderes først av enheten som fattet vedtaket. Hvis enheten avviser klagen, oversendes den de politisk utvalg (som er underinstans), og så eventuelt videre til fylkesmannen for endelig behandling.

Klage har normalt ikke oppsettende virkning. Det vil si at vedtaket vanligvis vil kunne gjennomføres straks, uavhengig av en eventuell klage. Kommunen kan likevel beslutte at vedtaket ikke kan gjennomføres før klagen er endelig avgjort. Den som klager kan også anmode kommunen om å fatte en slik beslutning. Kommunen vil ta stilling til anmodningen på selvstendig grunnlag og avgjøre denne. Utsatt iverksetting av vedtaket vil være aktuelt der en tilbakeføring til situasjonen forut for vedtaket er vanskelig eller gjennomføringen vil medføre uopprettelig skade, for eksempel der søknaden omhandler å rive et bevaringsverdig bygg.

Andre saker kan også ut i fra forholdene gis oppsettende virkning, for eksempel der rettsgrunnlaget eller utfallet av klagesaken er usikkert. Denne avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak som kan påklages, men man kan fremme en slik anmodning til overordnet forvaltningsorgan, som regel Fylkesmannen i Oppland, på eget initiativ. Dokumenter som er av betydning for saken, bør vedlegges en slik anmodning til overordnet forvaltningsorgan.