Det er forbudt å kaste hageavfall i naturen
Vi minner om at det ikke er lov til å kaste hageavfall i naturen. Dette regnes som forsøpling på samme måte som dumping av annet avfall.
Hageavfall er en stor kilde til spredning av fremmede arter. Planter som har “rømt” fra hager er i dag en vesentlig årsak til tap av natur. Vanlige hageplanter som ikke er en trussel i hagen, kan være til skade hvis de kommer på avveie. I naturen kan de konkurrere ut sjeldne og truede arter, bringe med seg skadelige sopp og insekter, endre jordsmonnet og overta store arealer. Totalt 1200 planter regnes som fremmede arter i Norge, og 80 prosent av disse har spredt seg fra hager.
Levér og sortér hageavfallet riktig
Ved å levere hageavfallet ditt til miljøstasjonen, kan du redusere sjansen for at planter fra hagen din truer det biologiske mangfoldet. Du kan også unngå problemer med brunskogsnegler, som er veldig glade i hageavfall og åpne komposthauger.
Det er gratis å levere hageavfall på alle Horisonts miljøstasjoner. Hageavfall som ikke inneholder fremmede arter, blir kompostert og blir til ny og miljøvennlig jord.
Fremmede arter skal ikke leveres sammen med vanlig hageavfall, Hvis du vet at du har fremmede arter i hagen, bør du bekjempe hver art slik det er anbefalt (se lenke under). Planterestene legges i egne, gjennomsiktige plastsekker uten hull, og leveres som restavfall til forbrenning. Det er gratis å levere planterester fra fremmede arter som restavfall.
Har du fremmede arter i hagen?
Det er viktig at du som har hage gjør deg kjent med de fremmede planteartene.
Noen fremmede plantearter er forbudt å importere, selge og sette ut i naturen, men hvis du allerede har dem i hagen din, kan du la dem stå. Det er imidlertid ditt ansvar å sørge for at de ikke sprer seg utenfor hagen. Det er derfor viktig at du er bevisst på hvordan du håndterer avfall fra slike arter.
De vanligste “hagerømlingene” er kjempespringfrø, parkslirekne, lupin, kanadagullris og kjempebjørnekjeks. Oversikt over alle fremmede arter kan finnes i Artsdatabanken.